– Jeg ble lovet at «hver stein skulle snus», at «skuffer og skap skulle endevendes». I stedet har vi fått år med lukkede og hemmeligstemplede dokumenter, bortforklaringer og regjeringer som beskyttet hverandre, mens ofrene er blitt satt på vent, sa Rune Halseth, styreleder i Foreningen for Nav-ofre. 

Han er en av dem som måtte sone dom – uriktig. 

– Jeg satt uskyldig i fengsel. Fengsel er ikke bare vegger og gitter. Det er blikkene fra andre innsatte som tror du er kriminell. Det er skammen når familien må forklare hvor du er. Kroppen roer seg aldri og jeg kom ut med skader jeg fortsatt bærer på. Kroppen tåler mindre, hodet våkner om natta med samme klump i magen, sa Halseth. 

– Men det vondeste er ikke det som skjedde i fengsel. Det vondeste er det jeg vet nå. Regjeringen visste – men valgte hemmelighold. Mens folk ble etterforsket, tiltalt og fengslet, satt regjeringen på kunnskap som kunne ha stoppet alt dette, sa han – om rapportene fra 2014, som nå er frigitt – etter ønske fra Stortinget selv. 

– Rapporten ble lagt inn under statens strengeste hemmelighold «kongelig resolusjon» stemplet som «internt arbeidsdokument». Erna Solberg visste, men Stortinget fikk ikke innsyn. Klagenemnda for NAV‑ofre oppnevnt av regjeringen fikk ikke innsyn. Ofrene og advokatene deres fikk ikke vite at staten var advart. Dette var ikke «en feil» – dette viser systemisk urett mot uskyldige mennesker og et svært alvorlig tillitsbrudd mellom staten og borger, sa Halseth.

– Staten Norge kan ikke gjøre om det som skjedde. Men dere kan bestemme hva NAV‑skandalen skal være i historiebøkene. Slik kan tilliten gjenopprettes. 

Les hele Halseths tale her

Samme budskap om tillit hadde jussprofessorer Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen. 

– Når staten begår alvorlige feil er åpenhet desto viktigere, sa jusprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen under utdelingen av Fritt Ords Honnør 2026 15. juni 2026

– At departement og regjeringen ikke la alle kort på bordet, og at Stortinget ikke krevde at dette ble gjort, er ikke bare uforståelig. Det er også i strid med en viktig begrunnelse bak det å ta retten til informasjon inn i Grunnloven. Og det er i strid med en etablert praksis.

Vi håper også at denne prisen gir en beskjed til nåværende og fremtidige regjeringer: Når styringssvikt har fått alvorlige konsekvenser, må alle kort legges på bordet med en gang, sa Ikdahl og  Eriksen. 

Hadia Tajik, styremedlem i Fritt Ord, utfylte i sin tale til prisvinnerne. 

– Makt søker ikke kritikk. Det er kritikken som oppsøker makta. Hvis makta skal kunne holdes i sjakk må kritikken ikke bare få plass, sånn «aller nådigst», sa Tajik. 

Hun sa også det var en klassedimensjon ved trygdeskandalen, som kanskje særlig foreningens arbeid har belyst.

– I ettertid vet vi at det egentlig var Trygderetten og Nav som ikke forstod reglene de selv forvaltet.  Rapporten var i praksis et dokument jeg ikke hadde tilgang til, heller ikke mens jeg var arbeidsminister.  Første gang jeg leste rapporten var derfor da Stortinget fattet et plenumsvedtak om å få den utlevert. Før dette var den hemmelig, også for meg.  Nå har jeg lest den. Det er mitt klare inntrykk av den viser at man allerede i 2014 hadde forutsetningene for å forstå at Nav og Trygderettens praksis av trygdeeksportsakene langt på vei var feil, sa Tajik. 

Tajik, som har vært nestleder i Arbeiderpartet, og nå er advokatfullmektig, rettet kritikk mot eget parti også. 

– Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Høyre var de to eneste partiene som fortsatt stemte mot utlevering av rapporten, da saken ble behandlet på Stortinget i april. Det bør gi grunnlag for selvrefleksjon, både om hvem makta egentlig beskytter, og hvordan man bør utøve makt.

Les hele Tajiks tale her.

Påtroppende leder av Nationaltheatret, Marit Moum Aune, kunne under tildelingen fortelle, som en «soft launch», at hennes første oppsetning som sjef vil bli et teaterstykke om Nacv-skandalen, som teaterprodusent Rimfrost setter opp i samarbeid med Nationaltheatret i januar 2027.