Høsten 2019 kom det frem at Nav over flere år hadde unnlatt å gi et stort antall mennesker trygdeytelser de hadde krav på. 7510 personer er berørt av saken, og 793 av disse personene har mottatt uberettigede tilbakebetalingskrav, ifølge Nav. Foreningen for NAV-skandalens ofre mener tallene er betydelig høyere. I over 80 tilfeller ble trygdemottakere anmeldt og dømt for svindel de aldri hadde begått.

Det viste seg at Nav, påtalemyndigheten, og domstolene hadde feiltolket EØS-reglenes betydning for retten til å ta med seg ytelser ved sykdom til andre EØS-land. Rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 dokumenterer dessuten at departementet forstod at EØS-retten i hovedsak hindret Norge i å kreve at personer bare oppholdt seg i Norge, og at handlingsrommet for unntak var begrenset. Likevel ble selve skandalen ikke rullet opp før fem år senere. I mellomtiden ble 35 personer dømt til ubetinget fengselsstraff på feil grunnlag. Rapporten ble i flere år hemmeligholdt for offentligheten.

– Både forskerne og foreningen minner oss om at rettssikkerheten ikke bare forsvares i rettssalen, men også i offentligheten. De har fra hvert sitt ståsted satt kritisk søkelys på hemmelighold rundt offentlige dokumenter og strukturelle svakheter som førte til at mange mennesker urettmessig ble utsatt for mistanke og straff, sier Bård Vegar Solhjell, styreleder i Fritt Ord.

Aktørene mottar honnøren for å ha bidratt til åpenhet og innsyn på hver sine måter: foreningen ved å gi rettsbruddene ansikter gjennom organisering, og forskerne gjennom forskning og formidling.

Foreningen for Nav-skandalens ofre har etablert og systematisert nettverket av individer som mener seg feilbehandlet og urettferdig mistenkt og anklaget av det offentlige. Organisasjonen har tatt til orde for åpenhet og offentlig innsyn, og den har bistått individer i avklaringer om rettigheter og rettssaker. Honnøren gis til foreningen ved styreleder Rune Halseth.

Professorene Christoffer Conrad Eriksen og Ingunn Ikdahl er tilknyttet Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. De har fastholdt at feilen ikke bare lå i “blindsoner”, men i manglende etterlevelse av grunnleggende konstitusjonelle krav til utredning, opplysning og kontroll. De har påpekt at hemmelighold av dokumenter ikke bare er rettslig problematisk, det svekker også tilliten til myndighetene, og kan også ha påvirket utfallet av rettssakene som er gjennomført i kjølvannet av Nav-skandalen. Deres arbeid illustrerer hvor vanskelig det kan være å få innsyn i opplysninger som både Stortinget og offentligheten trenger for å kunne kontrollere makt, når store partier fra begge sider i politikken har felles interesse i hemmelighold.

Først i april i år krevde – og fikk – Stortinget fullt innsyn i rapporten fra 2014. Innsynet har vist seg å være en nødvendig del av opprydningen i etterkant av feilene som har blitt begått.

Bilder for presse her