– Denne prisen er ikke bare til meg. Den er til alle som fortsatt er tause. Til dem som ikke er klare ennå. Til dem som tror at deres historie ikke betyr noe, sa prisvinneren i sin tale.

– I mange år var stillhet min måte å overleve på. Jeg var ung. Jeg var redd. Jeg bar på en følelse av ansvar og skam som aldri burde vært min. Og etter hvert vokste det frem et behov for å ta den tilbake. Ikke som et offer, men som et menneske med en stemme, sa hun.

Lisanne Dijkstra fortalte om hvordan hun som ung opplevde overgrep fra en person «som hadde makt, tillit og en offentlig posisjon som profilert ordfører».

– Han ble dømt. Rettferdigheten skjedde i retten. Men stemmen min forble lenge stille. Ikke fordi jeg ikke hadde noe å si – men fordi det kostet for mye å si det høyt, sa hun.

– Å fortelle min historie offentlig handlet ikke om hevn. Det handlet om sannhet. Om å vise hva som kan skje når makt misbrukes – og hvor vanskelig det er å stå opp når man er ung, alene og liten i møte med systemer og autoriteter.

– Jeg håper min åpenhet kan bidra til at flere tør å snakke – og at vi som samfunn blir flinkere til å lytte, tro og ta ansvar. Spesielt når det er barn og unge som sier ifra.

Her kan du lese hele talen.

Motet hennes ga offentlig debatt om maktbruk
Nestleder i Fritt Ords styre, Anine Kierulf, holdt tale til prisvinneren. Hun henvendte seg til prisvinneren og sa dette ikke skulle vært vinnerens skam å bære. Kierulf understreket hvordan Dijkstra ved å stå opp for sin sannhet og sin historie, tillot samfunnet å få en større debatt om maktkritikk og det å kunne stille ledere til ansvar, lenge før #metoo.

– Du valgte høsten 2025 å fortelle om det du ble utsatt for til journalist Inger Johanne Solli i NRK-podkasten “Hele historien” – en ytringsform som når svært langt.

Med dette valget gav du den mange av oss bare kjente som “jenta fra ordførersaken” et ansikt. Men det sentrale er at du gjorde mer enn det: Du formidler i podden lavmælt og uten personfokus din opplevelse av overgrepene og prosessen på en måte som gjør det som er din historie til en historie som angår oss alle – en historie om utnyttelse av maktubalanserte forhold.

Om at overgripere sjelden er monstre, men oftere vanlige, trivelige folk. Om hvor lett det er å se gjennom fingrene med det som skurrer litt i hverdagen, sa Kierulf i sin tale.

Her kan du lese hele talen.

Kierulf understreket også at det krever betydelig mot å fortelle om vonde hemmeligheter helt generelt.
– Det blir ikke lettere av at man bor på et lite sted, og at den man har hemmeligheter med er mektig og populær.

Det var forfatterne Helene Uri, Simon Stranger, Tove Nilsen og Erik Fosnes Hansen som nominerte Dijkstra. Alle fire hadde fremhevet formen på Dijkstras fortelling som “konsistent, nøktern og nyansert”.

Djikstra tok imot Fritt Ords Honnør for sitt ytringsmot 6. januar 2026 i Fritt Ords lokaler.

Alle foto i billedgalleriet under av Adrian Nielsen.

Pressebilder kan hentes i Fritt Ords mediebank for utdelingen.