Tilskudd til litteraturformidling i bibliotekene, 2019–20 - I krigens kjølvann

28. juni 2019

Kriger slutter ikke når kampene opphører, men lever videre hos de involverte, i det kollektive minnet og i litteraturen. Krig og krigshendelser danner grunnlag for historieskriving, debatt og fiksjon.

Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr 60 000 til formidling og debatt med utgangspunkt i norsk og utenlandsk sakprosa, skjønnlitteratur og tegneserier om krig.

Hvilke tema rundt andre verdenskrig i Norge er fremdeles tabu? Hvilke kanoniserte skjønnlitterære verk om krig har fortsatt relevans i dag? Hvordan preger krigserfaringer dagens norske samfunn? Hvilken rolle kan litteraturen ha i forsoningsprosesser etter krig? Er Norge en fredsnasjon? Hvordan formidler man best krigslitteratur overfor barn og unge? Hvordan behandler litteraturen fremmedkriger-problematikk?

Søkere kan være folkebibliotek eller enkeltpersoner og organisasjoner som har avtale med bibliotek om arrangementer. Det kan eksempelvis søkes midler til foredrag, seminarer, debatter og forfattermøter. Tilskudd kan søkes til enkeltarrangementer eller til en serie arrangementer. Tiltakene bør gjennomføres høsten 2019 eller i løpet av 2020. Søkere oppfordres til å utforme en prosjektskisse som gjør rede for tematikk, aktiviteter og tidsperspektiv. Budsjett og finansieringsplan legges ved.

Fritt Ord søker med utlysningen å stimulere til formidling av litteratur og styrke folkebibliotekene som formidlingsarena. Søknader leveres via vårt skjema på nett, se Søknadssenter. Innsendelsen merkes med Krig i tittelfeltet.

Søknadsfrist: 28. juni 2019.

Kontaktperson: Oskar Kvasnes, Fritt Ord, tlf. 23 01 46 44
E-post: oskar@frittord.no

Fritt Ord er en allmennyttig, privat stiftelse. Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.

Nyheter

Gard Steiro, Xueqi Pang, Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Guro Lindebjerg , Eivind Ljøstad, Janne Johannessen og Kjersti Sortland.

Fritt Ord på Arendalsuka: Mediene i KI – og Hvem slipper til i media

2. juli 2026

Fritt Ord er på Arendalsuka i august: Hvilke stemmer slipper til i mediene? Og hvordan endrer kunstig intelligens journalistikken? Mandag 10. august tar Fritt Ord disse to debattene til Bystyresalen i Arendal med to samtaler om medienes fremtid:
Kl. 14.30: «Hvem kommer til orde i norske medier?»
Kl. 16.30: «KI og veien videre for mediene»

Med VGs Gard Steiro og Xueqi Pang, Stavanger Aftenblads Kjersti Sortland, DNs Janne Johannessen, Fædrelandsvennens Eivind Ljøstad og Retrievers Guro Lindebjerg samt Fritt Ords Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed og Joakim Lie.

Fritt Ords journaliststipend i Oxford – The Fritt Ord Journalism Fellowship 2027

1. juli 2026

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut et halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford, England, med studiestart i januar 2027.

Søknadsfristen for studieoppholdet som starter januar 2027, er 1. september 2026, kl 12.00 (på dagtid).

Les om prosjektene til tidligere fellower.

Mathias Fischer.

Ny avis på Vestlandet og mer innsyn i «hemmelige» eiere –  nye tildelinger i journalistikk juni 2026

26. juni 2026

Innsyn.no skal utvides med søk i «hemmelige» norske eiere, Syn og Segn får støtte til nye utgaver og den nye avisen «Vestlendingen» lanseres i august.
– Ingen av debatt- og idéavisene i Norge har hovedsete utenfor Oslo, sier Vestlendingens kommende redaktør, Mathias Fischer.
Se alle nye tildelinger i utlysningen «Norsk Journalistikk» i juni 2026.

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

17. juni 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?