Arrangementet finner sted i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo, fra kl. 18.00 – 20.00 og arrangeres i regi av Norwegian Journal of Photography og Fritt Ord.

«Emotion is really the only thing about pictures I find interesting. Beyond that it is just a trick»
– Christopher Anderson, Magnum Photos

Hvordan utvikler man sin egen stil i fotografiet? Og hvordan kommer fotografens stemme fram?

Anderson vil snakke om sitt arbeid i krigs- og kriseområder verden rundt og om hvordan han i tillegg har utviklet en fotografisk stemme i den nære og intime fotograferingen han senere har beveget seg mot.

Christopher Anderson er født i Canada og vokste opp i Texas. I 2000 gikk han ombord i en liten trebåt med 44 flyktninger fra Haiti som forsøkte å seile til USA. Båten sank i Karibien, og Anderson ble tildelt Robert Capa Gold Medal for arbeidet som markerte starten på en ti år lang periode som kontraktsfotograf for Newsweek og National Geographic.

Han ble medlem i bildebyrået Magnum i 2005 og har gitt ut en rekke bøker, både dokumentarprosjekter og mer personlige historier. Blant dem er boken «SON», der han følger fødselen og starten på livet til sin sønn.

Christopher Anderson jobber nå med prosjektet «Bleu Blanc Rouge», en slags åpen meditasjon om fransk kultur og identitet. Det startet i 2010 da han var i Sør-Frankrike, men arbeidet har beveget seg i en annen retning etter terroristangrepene i Frankrike og framveksten av det ultranasjonalistiske partiet National Front.

Også Linda Bournane Engelberth startet sin karriere i en mer klassisk dokumentarisk retning, da hun jobbet i Klassekampen og i prosjektet om Roma-folket i Oslo som var hennes bidrag til Norwegian Journal of Photography #1. De senere årene har hun uttalt at hun har utfordret seg selv, fotografisk og fortellerteknisk, til å åpne opp og prøve ut nye måter å fortelle historier på, noe vi kan se i fotoprosjektet «Persona», hvor hun gir moren som døde i 2013 et alternativt, fiktivt liv.

Etter morens død merket fotografen hvor mye av morens historie og sykdom hun bar i seg, og hun fikk et ønske om å lage et prosjekt om tiden før moren ble syk. Hun studerte tidlige bilder av moren og vennene hennes for deretter å gjenskape dem med seg selv iscenesatt som sin mor. I den nye historien blir moren gravid, gifter seg og er frisk.

Som i Andersons prosjekter, har Linda B. Engelberths prosjekter en kontekst utover det personlige og nære. Begge fotografene vil vise både tidlige arbeider og nyere prosjekter.

Lenke til Facebookarrangementet.