Ny rapport: Offentlighetens grenser

30. august 2017

Funn og konklusjoner fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 er nå samlet på norsk i en kortfattet rapport.

Hovedfunnene fra andre runde av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 ble presentert på engelsk i boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. For å gjøre funn og konklusjoner mer tilgjengelige for den norske offentligheten publiseres nå rapporten Offentlighetens grenser (pdf) på norsk.

Rapporten oppsummerer de viktigste funnene i bokens ti kapitler:

1. Introduksjon: Offentlighetens grenser
Arnfinn H. Midtbøen

2. Omfang og konsekvenser av hatefulle ytringer i sosiale medier
Audun Fladmoe og Marjan Nadim

3. Taushetsspiraler i norsk offentlighet? Villighet til å ytre seg om publisering av karikaturer
Audun Fladmoe og Kari Steen-Johnsen

4. En tillitskrise? Oppfatninger om medienøytralitet i den norske befolkningen
Hallvard Moe, Kjersti Thorbjørnsrud og Audun Fladmoe

5. Redaksjonelle perspektiver på innvandringsdebatten
Karoline Andrea Ihlebæk og Ingrid Endresen Thorseth

6. Ytringsfrihet i mediene 1993-2015
Terje Colbjørnsen

7. Trusler, hets og partikultur: Grenser for ytringsfrihet i det politiske feltet
Arnfinn H. Midtbøen

8. Representasjonens forbannelse? Etniske og religiøse minoriteter i norsk offentlighet
Marjan Nadim

9. Innvandringskritikk: Moralske grenser, taushet og polarisering
Kjersti Thorbjørnsrud

10. Symbolske grensedragninger i det offentlige rom
Bernard Enjolras

Rapporten belyser ulike problemstillinger ved ytringsfrihet: En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – bare svært ekstreme eller hatefulle ytringer er forbudt – og meningsmangfoldet bør være stort. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar hets og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter støtes ut? Hvilke roller kan og bør mediene spille i en offentlighet preget av økende polarisering og synkende tillit?

Rapporten er redigert av prosjektleder og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Arnfinn H. Midtbøen. Oppsummeringene av de ulike kapitlene er skrevet av de respektive kapittelforfatterne.

Om prosjektet

Prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge har siden oppstarten i 2013 munnet ut i serie rapporter på norsk, som alle er åpent tilgjengelige på nettsiden www.ytringsfrihet.no. For å nå ut til en internasjonal offentlighet og det bredere forskningsmiljøet, munnet sluttrapporteringen denne gangen ut i en bok på engelsk, som også er åpent tilgjengelig for alle.

Prosjektet bygger på empiriske studier av den norske offentligheten. Sentralt i boken står ideen om at det offentlige rommet er åsted for kamper om definisjonsmakt og konflikt om hvor grensene bør gå for hvem som får delta og hva som kan ytres.

Prosjektet er finansiert og initiert av Stiftelsen Fritt Ord og ledes av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med forskere ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Nyheter

Bildetekst:
Øverst fra venstre: Mahmood Amiry-Moghaddam, Pardis Shafafi, Banafsheh Ranji, Sarah Gaulin, Milica Javdan, Amdan Aso Aziz og Ingerid Salvesen.

Iran 2026 – Diaspora, ytringsfrihet og kamp mot diktaturet

1. oktober 2026

Fritt Ord og Oslo Dokumentarkino inviterer til debatt om Iran tirsdag 6. oktober 2026 kl. 18.00–19.30 på Vega Scene, Salongen, Oslo

I 2022 sto opposisjonen mot regimet i Iran samlet i protestene mot diktaturet og mot drap på demonstranter. Fire år senere er de splittet.

Hva har skjedd og hva ønsker de forskjellige delene av opposisjonen at en framtidig iransk stat skal være?

Hånd med mobil

Lansering: KI og veien videre for mediene

15. september 2026

Fritt Ord lanserer papirutgave av antologien “Kunstig intelligens og veien videre for mediene” torsdag 8. oktober kl. 13.30-16.00

Mykhailo Tkach, Andrei Aliaksandrau, Arevhat Sahakyan (Factor TV), Nino Bakradze (iFact), og Lola Tagaeva (Verstka).

Utdeling av Free Media Awards for 2026

29. september 2026

Årets vinnere av Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius tok imot prisene i Toppsalen på Munch-museet i Oslo 29. september 2026.
Den belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau kom direkte til Oslo etter å ha sittet over fem år i fengsel for sitt virke. Han dedikerte prisen til fengslede journalister og redaktører i Belarus og brukte Liverpool-lagets refereng: “You’ll never walk alone”.

Mykhailo Tkach leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda som avdekker korrupsjon, også i et Ukraina som kjemper en eksistensiell krig mot Russland.
– Jeg er siktet i minst tretten saker knyttet til jobben min. Jeg har blitt truet. Teamet mitt har blitt truet. Og hva er svaret vårt? Å fortsette å grave. Å tie beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk.

Karpe taler

Karpes tale ved utdeling av Fritt Ords Honnør til Karpe

14. september 2026

– Som duo i snart 27 år, har vi fått lov til å skrive og si hva vi vil. Folk med vår bakgrunn tar ikke det for gitt, sa Karpes Chirag Rashmikant Patel da duoen tok imot Fritt Ords Honnør.

Mange har spurt om hva prispengene skal gå til, og vi landet på organisasjonen Filastiniyat, som hovedsakelig består av kvinnelige journalister og frilansere i Gaza og på Vestbredden, sa Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.