Mangfold i redaksjonene gir mangfold i spaltene

2. september 2025

Ny rapport avdekker skjevheter i hvem som slipper til i samfunnsdebatten. Menn med nordiske navn dominerer både som kilder og journalister i norske medier, viser en ny rapport fra Retriever på oppdrag fra Stiftelsen Fritt Ord. Kvinner, yngre og personer med utenlandske navn slipper sjeldnere til – både som intervjuobjekter og artikkelforfattere. Men større mangfold blant journalister gir større mangfold blant kildene.

Her ligger det en video

For å se innholdet må du først akseptere cookies. Du kan trekke tilbake samtykket når som helst nederst til venstre.

Her ligger det en video

For å se innholdet må du først akseptere cookies. Du kan trekke tilbake samtykket når som helst nederst til venstre.

– Dette er første gang noen har kartlagt hvordan sammensetningen i redaksjonene påvirker hvem som får slippe til i mediene. Funnene gir viktig innsikt i hvem som får makt til å påvirke samfunnsdebatten, sier Guro Lindebjerg, Retriever-sjef.

– Å lage medier som folk kjenner seg igjen i uavhengig av sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn har vært en av de mest krevende utfordringene i noen tiår. Det preger også samtidens heftige mediekritikk.

Resultatene i Retrievers rapport viser at det ennå er nok å jobbe med, sier Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord.

Analysen, som ble lansert 3. september, bygger på et tilfeldig uttrekk av 45 000 nyhetsoppslag publisert i 2024. Etter å ha sortert bort korte notiser, NTB-meldinger og republiseringer, samt avgrenset utvalget til egenprodusert stoff fra riks-, region- og de største lokalmediene, står rundt 8000 unike oppslag igjen som grunnlag for rapporten. Her har Retriever kartlagt kjønn, alder og navneopprinnelse på kilder, kommentatorer og artikkelforfattere, samt alderen på et utvalg journalister.

– Dette gjør det mulig å se hvordan journalistens bakgrunn henger sammen med kildebruken, og om det finnes mønstre i hvem som får komme til orde. Denne innsikten er et viktig verktøy for å fremme et mer inkluderende, rettferdig og representativt offentlig ordskifte, sier dataanalytiker Malene Augestad.

Blant dem som tok ordet fra salen: Debattredaktør Ahmed Fawad Ashraf (øv. tv.), prosjektleder Eliana Hercz, rådgiver Rabia Musavi, journalist Sanna Sarromaa, debattredaktør Erik Tornes og og kunstkritiker Meera Manjit Kaur.

Eldre menn preger nyhetsbildet
Seks av ti kilder i norske nyhetsartikler er menn. De uttaler seg oftest i posisjon – som ledere eller beslutningstakere. Kvinner opptrer sjeldnere – og da gjerne som privatpersoner eller med utgangspunkt i sitt omsorgsyrke.

– Menn og kvinner bidrar på forskjellige måter; menn opptrer ofte som eksperter, mens kvinner ofte beskriver erfaringer, sier Lindebjerg.

Også blant journalistene er menn i flertall. Litt over halvparten av nyhetsartiklene er skrevet av mannlige journalister, mens kvinner står bak en tredjedel. Resterende artikler er skrevet av kvinnelige og mannlige journalister sammen. Flest journalister er i alderen 30–39 år, og det er kun når journalisten er i 20-årene at kvinner er i flertall.

– I 50- og 60-årene er ubalansen størst – her er rundt sju av ti journalister menn, sier Ragnhild-Marie Reistad Nerheim, seniorrådgiver i Retriever.

Når det gjelder kommentarer er skjevheten enda tydeligere: Tre av fire er skrevet av menn. I 60-årene er nesten alle kommentatorer menn, og det er kun i aldersgruppen 30–39 at det er like mange kvinner som menn. Mannlige kommentatorer skriver oftest om politikk, mens kvinner skriver mest om sosiale forhold.

Nordiske navn dominerer
Rapporten viser at ni av ti som kommer til orde i norske medier har nordisk navneopprinnelse. Personer med utenlandske navn er sjeldne – både som kilder og som journalister.

– Det vi derimot ser, er at jo større mangfold det er blant journalistene – jo større mangfold blir det også blant kildene.

Yngre journalister bruker oftere yngre kilder, kvinner henter inn flere kvinner, og journalister med utenlandsk navn intervjuer oftere kilder med utenlandsk navneopprinnelse, sier Nerheim.

Sår tvil om samfunnet speiles
Funnene peker på tydelige skjevheter i hvem som slipper til i samfunnsdebatten. Hovedvekten av talspersoner som kommer til orde, befinner seg i aldersgruppen 50 til 59, og færrest talspersoner er det både blant de yngste og eldre. Det er også toppledere og politikere som dominerer i nyhetsbildet, og disse gruppene alene står for over én tredjedel av alle uttalelser som har blitt kartlagt.

– Når eldre menn og nordiske navn dominerer både som kilder og kommentatorer, er spørsmålet hvor bredt mediene egentlig speiler samfunnet, sier Lindebjerg.

Nyheter

Utlysning: Fritt Ords masterstipend 2026

7. april 2026

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut stipend til masterprosjekter som tar for seg ytringsfrihet i juridisk betydning og/eller ytringskultur i bredere, kulturell forstand. Teknologiens rolle for ytringsfrihet og ytringskultur, minoriteter og andre gruppers forhold til ytringsfrihet står sentralt.
Stipendene er på 40 000 kroner.

Skolebibliotek.

Tett på kildene - utlysning til skolebibliotek på videregående skole 2026

7. april 2026

Fritt Ord lyser ut midler til skolebibliotek ved videregående skoler. Skolebiblioteket kan søke kroner 50 000 i økonomisk støtte til pedagogiske opplegg. Søknadsfrist er 22. mai 2026 og tilskuddet går til prosjekter som gjennomføres i skoleåret 2026/2027.

Nye masterstipend i ytringsfrihet våren 2026

24. mars 2026

Hva skjer med samfunnsdebatten når den foregår utenfor redaktørstyrte medier? Det spør masterstudent Emilie Kaland Lindseth. Nora Smevold skriver om politikk på TikTok, Oda Overvåg om kvinneorganisasjoner i Tunisia, Alma Owing – om studentprotester og Eline Ruud Kristiansen om journalistikk om Venezuela. Les om noen av de nye masterstipendene om ytringsfrihet våren 2026.

Call for nominations: Free Media Awards 2026

23. mars 2026

In collaboration with the ZEIT STIFTUNG BUCERIUS of Hamburg, the Fritt Ord Foundation has allocated the Free Media Awards – Supporting Independent Journalism in Eastern Europe – annually since 2004 to Eastern European journalists and media that defy every obstacle to tirelessly ensure independent press coverage. Russia’s war against Ukraine and the subsequent wave of disinformation clearly demonstrates the need for independent reporting in the region. Journalist, editorial teams and media companies in and from Armenia, Azerbaijan, Belarus, Georgia, Russia, Ukraine and Hungary who make a contribution to press freedom through their investigative, independent reporting can be nominated for the Free Media Awards.