Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør

19. april 2017

Oslo, 19.4.2017
PRESSEMELDING

Fritt Ords Honnør tildeles Kristin Clemet for hennes mangeårige innsats for en kunnskapsbasert og saklig offentlig debatt, og for å gjøre tankesmier til en viktig del av denne. Gjennom den liberale tankesmien Civita har hun løftet frem nye problemstillinger, trukket nye og unge stemmer inn i samfunnsdebatten, og vitalisert ideologisk og politisk diskusjon både i og utenfor partiene.

Kristin Clemet
Kristin Clemet er født i Harstad 20.4.57. Hun er daglig leder i tankesmien Civita siden 2006. Clemet er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen i 1981. Samme år ble hun politisk rådgiver i Industridepartementet. I 1983 ble hun gruppesekretær for Høyres stortingsgruppe, fra 1985 til 1986 var hun politisk rådgiver ved Statsministerens kontor, fra 1987 til 1988 byrådssekretær i Oslo, fra 1989 til 1993 stortingsrepresentant for Høyre, og fra 1992 til 1998 redaktør i tidsskriftet Tidens Tegn.

Kristin Clemet har vært statsråd i to regjeringer. Fra 1989 til 1990 var hun arbeids- og administrasjonsminister i Syse-regjeringen. Fra 2001 til 2005 var hun utdannings- og forskningsminister i Bondevik-regjeringen. Clemet har også hatt en rekke andre offentlige verv og lederstillinger, blant annet som viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon fra 1998 til 2001.

Fritt Ords Honnør
Fritt Ords Honnør er på 100 000 kroner og en krystallvase, og er en påskjønnelse som deles ut av Fritt Ords styre for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Stiftelsen Fritt Ords styre deler også ut Fritt Ords Pris.

Tildelingen til Kristin Clemet fant sted på Civitas mottagelse for henne i anledning 60-årsdagen, på Café Christiania i Oslo onsdag 19.4. kl 16-18. Clemet fyller 60 år torsdag 20. april. Styreleder Grete Brochmann holdt en kort tale og overrakte Fritt Ords Honnør.

Kontakt
Kristin Clemet, mobil 480 82 690
Grete Brochmann, Fritt Ords styreleder, mobil 992 78 730

Nyheter

Gard Steiro, Xueqi Pang, Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Guro Lindebjerg , Eivind Ljøstad, Janne Johannessen og Kjersti Sortland.

Fritt Ord på Arendalsuka: Mediene i KI – og Hvem slipper til i media

2. juli 2026

Fritt Ord er på Arendalsuka i august: Hvilke stemmer slipper til i mediene? Og hvordan endrer kunstig intelligens journalistikken? Mandag 10. august tar Fritt Ord disse to debattene til Bystyresalen i Arendal med to samtaler om medienes fremtid:
Kl. 14.30: «Hvem kommer til orde i norske medier?»
Kl. 16.30: «KI og veien videre for mediene»

Med VGs Gard Steiro og Xueqi Pang, Stavanger Aftenblads Kjersti Sortland, DNs Janne Johannessen, Fædrelandsvennens Eivind Ljøstad og Retrievers Guro Lindebjerg samt Fritt Ords Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed og Joakim Lie.

Fritt Ords journaliststipend i Oxford – The Fritt Ord Journalism Fellowship 2027

1. juli 2026

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut et halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford, England, med studiestart i januar 2027.

Søknadsfristen for studieoppholdet som starter januar 2027, er 1. september 2026, kl 12.00 (på dagtid).

Les om prosjektene til tidligere fellower.

Mathias Fischer.

Ny avis på Vestlandet og mer innsyn i «hemmelige» eiere –  nye tildelinger i journalistikk juni 2026

26. juni 2026

Innsyn.no skal utvides med søk i «hemmelige» norske eiere, Syn og Segn får støtte til nye utgaver og den nye avisen «Vestlendingen» lanseres i august.
– Ingen av debatt- og idéavisene i Norge har hovedsete utenfor Oslo, sier Vestlendingens kommende redaktør, Mathias Fischer.
Se alle nye tildelinger i utlysningen «Norsk Journalistikk» i juni 2026.

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

17. juni 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?