In Search of a New Constitution: Why Norway Gave Us So Little and So Much

30. oktober 2014

Forskningsrådet, Universitetet i Oslo og Fritt Ord inviterer til forelesning med Albie Sachs i Gamle festsal, Urbygningen UiO, Karl Johans gate 47, torsdag 30. oktober kl. 15.00-16.30.

Den sørafrikanske grunnloven av 1995 er en av verdens mest ambisiøse nyere grunnlover. Albie Sachs, tidligere forfatningsdommer i Sør-Afrika, har stått sentralt både i kampen for å gjøre Sør-Afrika til et demokrati og i arbeidet med å forme grunnloven og anvende den i praksis. Som ung forsvarsadvokat på 50-tallet ble han forfulgt av sikkerhetspolitiet og utsatt for arbeidsforbud og gjentatte fengslinger.

I 1966 måtte han dra i eksil. I alle årene han oppholdt seg i England og Mosambik, fortsatte han å arbeide for ANC. I Maputo ble han i 1988 offer for en bilbombe utplassert av sørafrikansk etterretning, og mistet en arm og synet på det ene øyet.

Sachs vendte hjem i 1990. Som medlem av ANCs nasjonale ledelse og konstitusjonskomité spilte han en avgjørende rolle i forhandlingene som førte til at Sør-Afrika ble et konstitusjonelt demokrati. I 1994 utnevnte president Nelson Mandela Sachs til dommer i den nyopprettede forfatningsdomstolen. Fram til 2009 satt Sachs som en av de elleve dommerne i domstolen. Dette var i en periode da såkalte “landmark rulings” ble utformet og viktige prinsipper i grunnloven ble satt på prøve.

Det unike ved Albie Sachs er kombinasjonen av hans sentrale rolle i de ulike fasene av Sør-Afrikas formende år og hans prinsipielt reflekterende posisjon i dag.

Sachs’ forelesning avslutter 1814-forelesningene. Tidligere har Quentin Skinner, Jan-Werner Müller, Lynn Hunt og Bhikhu Parekh gjestet henholdsvis UiB, UiO, NTNU og UiT. Alle forelesningene i serien er knyttet til det sentrale konstitusjonelle begrepet frihet.

Nyheter

Gard Steiro, Xueqi Pang, Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Guro Lindebjerg , Eivind Ljøstad, Janne Johannessen og Kjersti Sortland.

Fritt Ord på Arendalsuka: Mediene i KI – og Hvem slipper til i media

2. juli 2026

Fritt Ord er på Arendalsuka i august: Hvilke stemmer slipper til i mediene? Og hvordan endrer kunstig intelligens journalistikken? Mandag 10. august tar Fritt Ord disse to debattene til Bystyresalen i Arendal med to samtaler om medienes fremtid:
Kl. 14.30: «Hvem kommer til orde i norske medier?»
Kl. 16.30: «KI og veien videre for mediene»

Med VGs Gard Steiro og Xueqi Pang, Stavanger Aftenblads Kjersti Sortland, DNs Janne Johannessen, Fædrelandsvennens Eivind Ljøstad og Retrievers Guro Lindebjerg samt Fritt Ords Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed og Joakim Lie.

Fritt Ords journaliststipend i Oxford – The Fritt Ord Journalism Fellowship 2027

1. juli 2026

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut et halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford, England, med studiestart i januar 2027.

Søknadsfristen for studieoppholdet som starter januar 2027, er 1. september 2026, kl 12.00 (på dagtid).

Les om prosjektene til tidligere fellower.

Mathias Fischer.

Ny avis på Vestlandet og mer innsyn i «hemmelige» eiere –  nye tildelinger i journalistikk juni 2026

26. juni 2026

Innsyn.no skal utvides med søk i «hemmelige» norske eiere, Syn og Segn får støtte til nye utgaver og den nye avisen «Vestlendingen» lanseres i august.
– Ingen av debatt- og idéavisene i Norge har hovedsete utenfor Oslo, sier Vestlendingens kommende redaktør, Mathias Fischer.
Se alle nye tildelinger i utlysningen «Norsk Journalistikk» i juni 2026.

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

17. juni 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?