Rapporten kan lastes ned her:

Hva mener befolkningen om ytringsfrihetens grenser?

Rapporten er skrevet av Audun Fladmoe, Dag Wollebæk, Kari Steen-Johnsen og Kjersti Thorbjørnsrud og er en del av Fritt Ords monitorprosjekt om status for ytringsfriheten i Norge 2020–21. Hovedprosjektet utføres av Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim. Resultatene kommer i en større publikasjon våren 2022.

Om hovedfunnene i undersøkelsen

Et klart flertall av befolkningen i Norge mener det bør være rom for ytringer i offentligheten som ulike grupper kan oppfatte som krenkende. Dette gjelder også ytringer rettet mot minoritetsgrupper som LHBT-personer og muslimer.

Om lag tre av ti svarer at det politiske klimaet i Norge gjør det vanskelig for dem å si hva de mener.

13 prosent mener media ikke bør publisere karikaturtegninger som noen kan oppleve som krenkende, mens 37 prosent sier at mediene bør være restriktive med slik publisering.

Dette er noen av funnene i en ny spørreundersøkelse om ytringsfrihet som forskere fra Institutt for samfunnsforskning har gjort på oppdrag for Fritt ord.

– Denne undersøkelsen gir en bedre forståelse av hvilke grenser befolkningen setter for hva som er akseptable ytringer, hvordan de opplever sin egen ytringsfrihet og i hvor stor grad ulike grupper har erfart netthets, sier forsker Kjersti Thorbjørnsrud. Analysene er basert på befolkningsundersøkelser gjennomført høsten 2020 og høsten 2015, med om lag 2 000 respondenter i hver runde.

Undersøkelsen er del av det Fritt ord-finansierte prosjektet Kunnskapens rom i en ny offentlighet. Dette er tredje gang ISF er med på å kartlegge status for ytringsfriheten i Norge på oppdrag fra Fritt ord. Forskerne legger i dette prosjektet særlig vekt på å undersøke betingelsene for produksjon og formidling av kunnskap i offentligheten, samt for tilgang til denne kunnskapen. I tillegg til befolkningsundersøkelsen gjennomfører de også en spørreundersøkelse blant vitenskapelig ansatte om ytringsfrihet i akademia.

– Funnene fra prosjektet blir samlet i en fagfellevurdert og åpent tilgjengelig bok neste år, forteller Thorbjørnsrud.

Blant de andre hovedfunnene i rapporten:

• 22 prosent av respondentene sier at de er helt enig i at politisk korrekthet er et stort problem i Norge, mens nesten halvparten er delvis enig i påstanden. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom de ulike partienes velgere i dette spørsmålet.

– Et klart flertall av dem som stemmer Fremskrittspartiet og Høyre er helt eller delvis enig i at politisk korrekthet er et problem, mens et mindretall av velgerne til SV og Rødt svarer det samme, utdyper forsker Audun Fladmoe.

• Befolkningen er delt omtrent på midten i spørsmålet om universiteter og høyskoler bør beskytte studenter mot krenkende ytringer og ideer.

– Personer med høy utdanning mener i mindre grad enn andre at studenter bør beskyttes på denne måten. Det ser altså ikke ut til å være slik at en velutdannet elite ønsker å skjerme studenter fra politisk ukorrekte meninger, sier Fladmoe.

• Én av fire mener at det bør være greit å ytre rasistiske meninger i offentligheten så lenge man ikke oppfordrer til vold.

• I overkant av en tredel av de spurte svarer at ytringer som håner religion bør være tillatt, mens nesten dobbelt så mange mener det bør være tillatt med ytringer som kritiserer religion.

• 11 prosent mener at ytringer som politikere kan oppleve som krenkende ikke kan aksepteres, enten ytringen faller privat eller i offentligheten. Nesten tre ganger så mange – 30 prosent – mener slike ytringer ikke er akseptable dersom de er rettet mot LHBT-personer.

• 26 prosent sier at de har opplevd ubehagelige eller nedlatende kommentarer etter å ha ytret seg, mens fem prosent oppgir at de har mottatt trusler. Blant unge under 30 år sier nesten 40 prosent at de har observert andre motta trusler, mens fem prosent av dem over 60 år svarer det samme.

– Sammenlignet med 2015 ser vi at andelen som sier at de selv har vært utsatt for ubehagelige kommentarer eller trusler er omtrent uendret, mens det er en økning i andelen som har sett andre bli utsatt for dette, sier Audun Fladmoe.

Lansering

Rapporten blir lansert på arrangementet «Status for ytringsfriheten i Norge: Hva sier befolkningen i 2020 – og hva har endret seg de siste 5 årene?», mandag 19. april 2021 kl. 10.00–11.30.

Introduksjon og møteledelse ved prosjektleder og forsker Kjersti Thorbjørnsrud, og presentasjon ved forsker Audun Fladmoe, Institutt for samfunnsforskning. Etter presentasjon følger samtale med:

Nancy Herz, leder av Ungdommens ytringsfrihetsråd
Kjersti Løken Stavrum, leder for Ytringsfrihetskommisjonen
Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda

Seminaret strømmes live på Fritt Ords nettsider og Facebook-side..

Les mer om lanseringen her.