Hva skal vi med humaniora?

21. mars 2014

21. mars 2014 ble Hva skal vi med humaniora? Rapport om de humanistiske fagenes situasjon i Norge overrukket til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under et lanseringsseminar i Fritt Ords lokaler.

Hva skal vi med humanoria final

Hvor står norsk humaniora i dag? Hva slags legitimitet har de humanistiske fagene i det norske samfunnet? Hva slags rolle bør humaniora spille i offentligheten? Hva kan gjøres for å fornye feltet og synliggjøre dets samfunnsmessige betydning? Er det krise?

I et forsøk på å svare på disse spørsmålene inneholder denne rapporten vurderinger av internasjonale humanioradebatter, en gjennomgang av humaniorabegrepets historie i Norge og av humanioras plass i det norske forsknings- og utdanningssystemet, intervjuer med en gruppe samfunnsaktører og en oversikt over argumenter som gjerne mobiliseres til humanioras forsvar.

Rapporten identifiserer fire områder der det står særskilte ting på spill for humanioras samfunnskontrakt: ”Offentlighet og dannelse”, ”Det nasjonale og det globale”, ”Nytte og beredskap”, ”Vitenskapssyn og egenart”, og tar til orde for en idé om humaniora som en type vitenskapelig beredskap som gjør oss bedre rustet til å takle kriser, det uforutsette, usikre og tilfeldige.

Til slutt foreslås mulige kursendringer og tiltak for å styrke norsk humaniora i møte med dagens og framtidens utfordringer.

Arbeidsgruppen er nedsatt og ledet av Helge Jordheim og Tore Rem på oppdrag fra Fritt Ord. Den har bestått av:

- Kristin Asdal, professor i teknologi og vitenskapsstudier ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), Universitetet i Oslo.

- Torkel Brekke, professor i religionshistorie og Sør-Asiastudier ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo.

- Mari Hvattum, professor i arkitekturhistorie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

- Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo.

- Tore Rem, professor i britisk litteratur ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), Universitetet i Oslo.

- Erling Sandmo, professor i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Universitetet i Oslo.

- Espen Ytreberg, professor i medievitenskap ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), Universitetet i Oslo.

Nyheter

Bildetekst:
Øverst fra venstre: Mahmood Amiry-Moghaddam, Pardis Shafafi, Banafsheh Ranji, Sarah Gaulin, Milica Javdan, Amdan Aso Aziz og Ingerid Salvesen.

Iran 2026 – Diaspora, ytringsfrihet og kamp mot diktaturet

1. oktober 2026

Fritt Ord og Oslo Dokumentarkino inviterer til debatt om Iran tirsdag 6. oktober 2026 kl. 18.00–19.30 på Vega Scene, Salongen, Oslo

I 2022 sto opposisjonen mot regimet i Iran samlet i protestene mot diktaturet og mot drap på demonstranter. Fire år senere er de splittet.

Hva har skjedd og hva ønsker de forskjellige delene av opposisjonen at en framtidig iransk stat skal være?

Hånd med mobil

Lansering: KI og veien videre for mediene

15. september 2026

Fritt Ord lanserer papirutgave av antologien “Kunstig intelligens og veien videre for mediene” torsdag 8. oktober kl. 13.30-16.00

Mykhailo Tkach, Andrei Aliaksandrau, Arevhat Sahakyan (Factor TV), Nino Bakradze (iFact), og Lola Tagaeva (Verstka).

Utdeling av Free Media Awards for 2026

29. september 2026

Årets vinnere av Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius tok imot prisene i Toppsalen på Munch-museet i Oslo 29. september 2026.
Den belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau kom direkte til Oslo etter å ha sittet over fem år i fengsel for sitt virke. Han dedikerte prisen til fengslede journalister og redaktører i Belarus og brukte Liverpool-lagets refereng: “You’ll never walk alone”.

Mykhailo Tkach leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda som avdekker korrupsjon, også i et Ukraina som kjemper en eksistensiell krig mot Russland.
– Jeg er siktet i minst tretten saker knyttet til jobben min. Jeg har blitt truet. Teamet mitt har blitt truet. Og hva er svaret vårt? Å fortsette å grave. Å tie beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk.

Karpe taler

Karpes tale ved utdeling av Fritt Ords Honnør til Karpe

14. september 2026

– Som duo i snart 27 år, har vi fått lov til å skrive og si hva vi vil. Folk med vår bakgrunn tar ikke det for gitt, sa Karpes Chirag Rashmikant Patel da duoen tok imot Fritt Ords Honnør.

Mange har spurt om hva prispengene skal gå til, og vi landet på organisasjonen Filastiniyat, som hovedsakelig består av kvinnelige journalister og frilansere i Gaza og på Vestbredden, sa Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.