Fritt Ords Pris 2022 til den russiske nettavisen Meduza

10. mai 2022

Stiftelsen Fritt Ords Pris 2022 tildeles den russiske nettavisen Meduza for modig, uavhengig og faktabasert journalistikk.

PRESSEMELDING 10.05.2022:

Den uavhengige nettavisen Meduza er i dag en av de viktigste nyhetskildene til grundig og objektiv nyhets- og featurejournalistikk om og fra Russland og den nærliggende regionen. Den rapporterer gjennom sitt nettverk av journalister i flere land både til Russland og til et internasjonalt publikum, på russisk og engelsk.

– Meduza har blitt en viktig stemme for faktabasert og troverdig journalistikk i Russland, som et alternativ til myndighetenes propaganda, sier Fritt Ords styreleder Grete Brochmann. – Meduza retter oppmerksomheten mot krigen slik den foregår på bakken i Ukraina, det internasjonale politiske spillet og den pågående informasjonskrigen. De retter også oppmerksomheten mot sivile som er berørt av krigen, fortsetter hun.

Galina Timchenko var tidligere sjefredaktør for Lenta.ru, et av Russlands mest populære nettmedier, men på grunn av den russiske sensuren som fulgte annekteringen av Krim i 2014, ble hun tvunget til flytte virksomheten til Riga. Der etablerte hun nyhetsportalen Meduza sammen med flere av journalistene fra Lenta.ru.

Meduza er i dag det største uavhengige russiske mediet og en av de ti mest siterte internettkildene på russisk. De når ut til millioner av unike brukere, og den pågående krigen har gitt plattformen et enda større publikum fra hele verden. Meduza ble stemplet som «utenlandsk agent» av russiske myndigheter våren 2021, og etter at Russland gikk til krig mot Ukraina ble de blokkert i Russland av det statlige sensurorganet Roskomnadzor.

– Siden starten på Russlands krig mot Ukraina har hundretalls russiske journalister måttet flykte fra landet, mange fordi de risikerer 15 års fengsel for å gjøre jobben sin, sier Grete Brochmann. – Det har blitt stadig vanskeligere å få tilgang til pålitelig dekning av den virkelige situasjonen i Russland, både økonomisk, politisk og kulturelt. Fritt Ord ønsker med denne prisen å fremheve det viktige arbeidet Meduza gjør som en troverdig nyhetskilde for både det russiske og det internasjonale samfunnet, sier Brochmann.

– Til tross for at nettstedet vårt er blokkert, fortsetter folk i Russland å lese Meduza, sier utgiver Galina Timchenko. – Vi har investert mye ressurser i å utvikle tekniske løsninger som lar folk i Russland fortsette å lese vår journalistikk. Dette inkluderer mobilappen vår, som kan omgå blokkering, i tillegg til nyhetsbrevene og Telegram-kanalen vår, som har mer enn en million abonnenter. Vi forstår hva leserne våre trenger. De trenger nyhetene, men også vissheten om at vi fortsetter å arbeide og kjempe for sannheten. Dette gir dem håp, sier Timchenko.

Ivan Kolpakov er sjefredaktør i Meduza. Foto: Dag Robert Jerijervi / Kampanje

– Vi lanserte Meduza i Riga, Latvias hovedstad, i 2014. Vi bestemte oss for å opprette denne redaksjonen i eksil, og fordi redaktørene våre forberedte seg på det verste helt fra begynnelsen, har denne strategien hjulpet oss med å overleve den fullstendige ødeleggelsen av uavhengig journalistikk i Russland som nå skjer åtte år senere, i hvert fall inntil videre. En av grunnene til at vi overlever er den utrolige støtten fra våre journalistkolleger rundt om i verden. Journalister, redaksjoner og ytringsfrihetsorganisasjoner har bidratt til å synliggjøre arbeidet vårt. Å motta Fritt Ords Pris er virkelig inspirerende og styrkende, sier Meduzas sjefredaktør Ivan Kolpakov.

Fritt Ords Pris
Fritt Ords Pris er stiftelsen Fritt Ords høyeste utmerkelse. Prisvinneren mottar et pengebeløp på 500 000 kroner og får en statuett signert Nils Aas. Prisen deles ut i Oslo mandag 23. mai 2022.

Kontakt:

Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord
908 68 139 / knut.olav.amas@frittord.no

Grete Brochmann, styreleder i Fritt Ord
992 78 730 / grete.brochmann@sosgeo.uio.no

Bente Roalsvig, prosjektdirektør i Fritt Ord
916 13 340 / bente.roalsvig@frittord.no

Katerina Abramova, kommunikasjonssjef i Meduza
Signal: +371 26 090 387 / abramova@meduza.io

Nyheter

Gard Steiro, Xueqi Pang, Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Guro Lindebjerg , Eivind Ljøstad, Janne Johannessen og Kjersti Sortland.

Fritt Ord på Arendalsuka: Mediene i KI – og Hvem slipper til i media

2. juli 2026

Fritt Ord er på Arendalsuka i august: Hvilke stemmer slipper til i mediene? Og hvordan endrer kunstig intelligens journalistikken? Mandag 10. august tar Fritt Ord disse to debattene til Bystyresalen i Arendal med to samtaler om medienes fremtid:
Kl. 14.30: «Hvem kommer til orde i norske medier?»
Kl. 16.30: «KI og veien videre for mediene»

Med VGs Gard Steiro og Xueqi Pang, Stavanger Aftenblads Kjersti Sortland, DNs Janne Johannessen, Fædrelandsvennens Eivind Ljøstad og Retrievers Guro Lindebjerg samt Fritt Ords Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed og Joakim Lie.

Fritt Ords journaliststipend i Oxford – The Fritt Ord Journalism Fellowship 2027

1. juli 2026

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut et halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford, England, med studiestart i januar 2027.

Søknadsfristen for studieoppholdet som starter januar 2027, er 1. september 2026, kl 12.00 (på dagtid).

Les om prosjektene til tidligere fellower.

Mathias Fischer.

Ny avis på Vestlandet og mer innsyn i «hemmelige» eiere –  nye tildelinger i journalistikk juni 2026

26. juni 2026

Innsyn.no skal utvides med søk i «hemmelige» norske eiere, Syn og Segn får støtte til nye utgaver og den nye avisen «Vestlendingen» lanseres i august.
– Ingen av debatt- og idéavisene i Norge har hovedsete utenfor Oslo, sier Vestlendingens kommende redaktør, Mathias Fischer.
Se alle nye tildelinger i utlysningen «Norsk Journalistikk» i juni 2026.

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

17. juni 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?