Terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 satte varige spor, og neste år vil det ha gått ti år siden hendelsene. Da statsminister Jens Stoltenberg talte under minnesmarkeringen bare tre dager etterpå, sa han: «Det blir et Norge før og et etter 22. juli. Men hvilket Norge bestemmer vi selv. Norge skal være til å kjenne igjen.» Ytringsfrihet er viktig i mange sammenhenger, og dette ble understreket i tiden som kom. Vi skulle ha mer åpenhet, mer demokrati, men aldri naivitet. Har vi i de ti årene etterpå klart å leve opp til dette? Alle stemmer skal slippe til – eller skal de det? Og får de det?

Fritt Ord-konkurransen for videregående skole er en årlig konkurranse der elever utformer bidrag om ytringsfrihet og demokrati. Temaet for året 2020/21 er 22. juli. Det kan leveres tekster og medieproduksjoner. Leveringsfrist er 15. mars 2021. I den nye læreplanen er demokrati og medborgerskap et nytt overordnet mål, der denne konkurransen vil være et godt utgangspunkt for dybdelæring og tverrfaglighet.

Vi inviterer til å sende inn tekster og medieproduksjoner som knytter seg til 22. juli. Bruk nettsiden frittordkonkurransen.no som et utgangspunkt, og finn fram til egne kilder om temaet. Hvordan har bøker, filmer, aviser og andre medier forholdt seg til terrorangrepene i ettertid? Vær gjerne personlig i analyser, fortolkninger og tanker rundt hendelsene og tiden etter.

I tiden som er gått etter 22. juli 2011, er det kommet mange bøker og filmer om det som skjedde, både faktiske framstillinger og fiksjonsfortellinger. Begge deler er viktige bidrag når man skal nærme seg et vanskelig tema. Sakprosa og dokumentarer hjelper oss til å forstå hva som faktisk skjedde, samtidig som de oppdiktede fortellingene også er relevante. Hvilken rolle spiller disse framstillingene? Og hvordan formidles hendelsene?

Dagens elever i videregående skole var barn da terrorangrepene fant sted. Mange ble forskånet fra mengden av medieoppslag i dagene etterpå, og de husker lite eller ingenting. Men mange vet likevel noe om det som hendte – og det som skjedde preger samfunnet rundt dem i dag. Prosjektet kan forhåpentligvis være et bidrag til å tilegne seg kunnskap om hva som skjedde, fra ulike vinkler, og til å få nye perspektiver.

De beste bidragene, uansett sjanger, blir premiert med pengebeløp (kr 20 000, kr 15 000, og kr 10 000) og studietur til Strasbourg, en fransk by like ved grensen til Tyskland. Vi besøker Europarådet, Den europeiske menneskerettsdomstolen og EU-parlamentet. Det blir god tid til å bli kjent med byen, som har et historisk og hyggelig sentrum som står på Unescos verdensarvliste. Studieturen må vurderes opp mot koronasituasjonen.